Tungtvannsaksjonen på Rjukan
Vi har valgt å skrive om tungtvannsaksjonen fordi det er et interessant tema som betydde veldig mye for krigens utvikling, og vi vil lære mer om det ! =)
De nålevende sabotørene (trolig nålevende bildet er tatt i 2007)
Bak fra venstre: Knut Lier Hansen, Arne Kjelstrup, Rolf Sørlie og Hans Storhaug.
Foran fra venstre: Joachim Rønneberg, Fredrik Kayser, Birger Strømsheim og Claus Helberg.
Gruppemedlemmer:
Ingrid
Håkon
Innhold:
Tungtvannsaksjonen
Hva er tungtvann?
Vemork kraftstasjon
Okkupasjonen av Vemork kraftstasjon
operasjon – The constant Einar
operasjon – GROUSE
operasjon – FRESHMAN
operasjon – GUNNERSIDE
5. operasjon – Bombingen av Vemork
6. operasjon - Senking av hydro fergen
Tungtvannsaksjonen
Tungtvannsaksjonen på Vemork ved Rjukan (som også kalles Vemork-aksjonen) er den mest berømte sabotasjeaksjonen i Norge. Grunnen til sprengningen av tungvannsanlegget var at mange fryktet at Hitler kunne ha lagd en atombombe av tungtvannet. Det kunne endevendt hele krigen, og Tyskland kunne kanskje ha vunnet. Vitenskapsmenn, ikke bare på tysklands side, visste at de kunne bruke tungvann til å lage atombombe med.
Tyskland fant ut hvordan de skulle produsere tungtvann, og det gjorde de på Norsk Hydros anlegg, som var det eneste anlegget som var i stand til å produsere tungtvann på den tiden. Det var veldig vanskelig å sprenge tungtvannsanlegget fordi det lå i kjelleren, og bygningen hadde 6 etasjer. Derfor bestemte Norge seg for å sende en liten gruppe kommandosoldater, og en gruppe Linge-karer for å forbrede operasjonen. De ble sluppet ned i fallskjerm på fjellvidda like ved Rukjan og
Hva er tungtvann?
Tungtvann er vann som har blitt sortert. Det man gjør er at man sorterer ut H1 og H2 ut av vannet slik at man bare har igjen H3. H1 er et hydrogenatom som bare har et proton i kjernen. H2 er et annet hydrogenatom som har et proton og et nøytron i kjernen. Derfor veier kjernen til H2 dobbelt så mye som kjernen til H1. H3 har et proton og to nøytroner i kjernen, det veier tredobbelt så mye som H1 og dobbelt så mye som H2. Frysepunktet til tungtvann er 3,81 °C, og kokepunktet er på 101,42 °C. Tungtvann er en luktfri og smakløs væske. Tungtvann kalles derfor H32O. Det tyskerne gjorde på Rjukan var og sortere ut H1 og H2 fra vanlig vann.
På bildet blir det flere og flere nøytronen. Hvert nøytron treffer en ny kjerne, og det blir flere og flere kjerner. Det er sånn en atombombe sprenger.
Tungtvannet
Vemork kraftstasjon
Vemork ble i 1991 regnet som verdens største kraftstasjon. Bygningsprosessen varte fra 1907 – 1911. Kraftstasjonen skulle levere energi til Norsk Hydros fabrikkanlegg på Rjukan, som skulle produsere kunstgjødsel. På den tiden hadde ikke overføring av elektrisk kraft kommet så veldig langt, så hvis man skulle overføre strøm over en lang distanse, mistet man kraft på ca 20%. Fabrikken ble derfor lagt ganske nærme kraftanlegget. Fra Vemork gikk det seks store ledninger til Rjukan som lå 5 km lenger nede i dalen. Grunnen til at kraftverket ble bygget i en dalsprekk var fordi da var en foss med et fossefall på 104 meter (Rjukanfossen), og de produserte masse energi ved bruk av fossefallet.
På fabrikken jobbet det 7 ingeniører, 8 oppsynsmenn og 600 arbeidere. Vemork kraftstasjon produserte nesten 1/3 av Norges samlede strømproduksjon.
Grunnen til at tyskerne valgte dette anlegget var først og fremst det eneste anlegget i Europa som kunne produsere masse tungtvann, men også fordi det var vanskelig for fienden å bombe det.
Vemork kraftstasjon og Rjukanfossen
Norsk Hydros fabrikkanlegg
Ruten sabotørene gikk for å komme til Rjukan.
Okkupasjonen av Vemork kraftstasjon
Da tyskerne okkuperte Norge, overtok de Vemork kraftstasjon og begynte de å produsere tungtvann. Tungtvannet ble sendt til Tyskland, for det var der de skulle lage atombomber. Hitler hadde trusler mot England om et hemmelig våpen. Det var da England skjønte hva tungtvannet skulle brukes til.
London la planer om en sabotasjeaksjon mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan. Gjennom norske kontakter som jobbet på fabrikken, fikk London fotografier og skisser av fabrikken. De fikk også informasjon om frakten av tungtvannet.
Det første forsøket om å sprenge fabrikken gikk ikke som planlagt. To fly som ble sendt fra England endte opp på Sørlandet på grunn av tåke. De som var ombord ble enten skutt eller drept. De skulle egentlig møte en gruppe nordmenn på Hardangervidda. Etter Dette ble det planlagt en ny sabotasjeaksjon som skulle bli gjennomført av nordmenn som hadde blitt spesialutdannet i England.
Tungtvannsaksjonen
Sprengningen av tungtvannsfabrikken besto av seks operasjoner:
operasjon – The constant Einar
operasjon – GROUSE
operasjon – FRESHMAN
operasjon – GUNNERSIDE
operasjon – Bombingen av Vemork
1. operasjon – The constant Einar
De som var med:
Sersjant Einar Skinnarland
Einar Skinnarland ble 28. mars 1942 sluppet ned i fallskjerm over Hardangervidda for å skaffe opplysninger om tungtvannsfabrikken på Rjukan. Einar og broren hans hadde bodd bare noen kilometer fra tungtvannsfabrikken nesten hele livet. Broren og noen av vennene hans hadde viktige jobber på fabrikken. Einar var utdannet ingeniør, en veldig god skiløper og skytter. Etter Einar fant ut at tungtvannsfabrikken sendte tungtvann til Tyskland, meldte han fra til britene via en radiostasjon. Da bestemte britene seg for å starte en sabotasjeaksjon mot anlegget. Etter dette dro han opp i fjellet igjen og ventet på neste gruppe, som var gruppen GROUSE.
2. operasjon – GROUSE
De som var med:
Fenrik Jens Poulsson (leder)
Sersjant Arne Kjeldsrup (nestkommanderende)
Fenrik Knut Kjeldsrup (radiotelegrafist)
Sersjant Knut Helleberg
Fortroppen ble kalt GROUSE og de ble sluppet ned i fallskjerm på Hardangervidda 18. oktober 1942. Da de fant ut hvor de var etter at de hadde hoppet, viste det seg at de hadde landet 160 kilometer fra operasjonsområde deres. Containerne med alt utstyret deres var spredt og de brukte to dager for å finne alt. De hadde med seg ski, klær, støvler, gamasjer, våpen, proviant og en radio slik at de kunne kommunisere med England. Deretter dro de mot operasjonsområde hvor de ble møtt av Einar Skinneland som hadde kommet seg opp til fjellet igjen. Disse fem skulle ta imot og veilede gruppen FRESHMAN. FRESHMAN besto av 34 kommandosoldater som skulle bli sluppet ned fra et glidefly over Hardangervidda.
3. operasjon - FRESHMAN
De som var med:
34 kommandosoldater
Flymannskaper
Det var de som skulle utføre selve sprengningen av fabrikken. De skulle komme i to glidefly. Det ene flyet styrtet i et fjell på Vestlandet. De som ikke døde momentant ble tatt av tyskerne, og det ble enten skutt, kvalt eller forgiftet. Det andre flyet nådde landingsmålet, men de oppfattet ikke signalene fra bakken, så det kjørte hjemover igjen. På veien hjem begynte motoren å ise. Tauet til glideflyet røyk, og flyet styrtet i havet.
GROUSE gruppen skjønte at flyene ikke hadde klart å komme fram, og de måtte overleve i vinterkulden. Den eneste kommunikasjonen de hadde med omverdenen var med SOE i London. Da flyet som styrtet ble ransaket, fant de et kart hvor Vemork var merket av. En tysk soldat dro til Vemork å fortalte om situasjonen. Tyskerne finkjemmet området rundt fabrikken, men de fant ikke ingen av de norske sabotørene. GROUSE gruppen måtte nå overleve i vinterkulden, og for å overleve måtte de skyte reinsdyr og spise alt fra kjøtt til hjerne.
Et Horsa glidefly. Cockpit Lasterom
4. operasjon "Gunnerside"
"
De som var med:
·Leder: Joakim Rønneberg ·Nestkommanderende: Fenrik Knut Haukelid ·Sersjant Fredrik Kayser ·Sersjant Birger Strømsheim ·Fenrik Kasper Idland ·Sersjant Hans Storhaug
I januar 1943 fikk sabotørene beskjed om at sabotasjen var planlagt. Sabotasjen gikk ut på å angripe selve tungtvannsanlegget og sprenge tungtvannscellene. I London hadde de lært å skyte, nærkamp og å holde ut tortur. De hadde studert en komplisert modell av Vemork, kjente alle sabotørene området veldig godt. Alle var klar over faren, og konsekvensene hvis operasjonen mislykkes. Alle hadde en giftpille klar hvis de skulle bli tatt. Sabotørene var godt trent og var klare for oppdraget.
Sabotørene dro fra vidda 27. Februar 1943. De fulgte en skiløype ned til hovedveien, og fant frem til vemork. Sabotørene måtte klippe seg igjennom sperringen til vemork 500 m. fra stasjonen. Da delte de seg i to grupper. Den ene gruppen skulle bli igjen utenfor og holde vakt, mens den andre skulle komme seg inn via en fjellgang for kabler.
Da de kom hadde de problemer med å komme seg inn i fabrikken fordi den døra de hadde planlagt å gå inn i var låst. De delte seg og så etter en annen inngang. To av dem fant en vei inn i kabelsjakten, klatret inn der og kom seg inn i fabrikken.
I løpet av noen få minutter hadde de fått plassert sprengladningen. De brukte 30 sekunder i stedet for 2 minutter. De tente to 30 sekunders lunter og løp mot hovedinngangen. De la igjen et britisk gevær som merke for at operasjonen var utført av de allierte. Rett etter de hadde løpt ut, smalt det. Vaktene trodde det var et vanlig smell på grunn av elektrolyse*, så de reagerte ikke før alarmen gikk, og da var sabotørene alerede langt oppe i fjellet igjen. De sendte et telegram til London om at operasjonen var vellykket. Gruppen delte seg og sprengningsgruppen rømte til Sverige og ble fraktet til London, mens de andre spredte seg innover Hardangervidda. Tusenvis av tyske soldater og søkefly ble satt inn for å finne sabotørene, men de fant dem aldri.
Eksplosjonen ødela 500 liter tungtvann som var et forbruk på 3 måneder, men det ødela ikke for produksjonen.
*Elektrolyse er en metode for å skille molekyler eller gjøre om salter til grunnstoffene de består av, ved å sende elektrisk strøm gjennom dem.
5. operasjon (Bombingen av Vemork)
De som var med:
de allierte.
Etter ca 3 måneder var produksjonen på Vemork i full gang igjen. På den tiden hadde amerikanerne kommet med i krigen, og de mente det var veldig viktig å få stoppet produksjonen. Så de bestemte seg for å sprenge fabrikken helt.
16. november kom det over 300 bombefly fra basene i East Anglia. Da de kom til Vemork slapp de 711 bomber. Det var masse tåke, dårlig sikt og kondens striper, som førte til at noen fly måtte lete for å finne målet. Det var totalt 18 bomber som traff Vemork anlegget, og fire fulle treff som ødela taket og to generatorer. Det var to fulle treff på hydrogenfabrikken som ødela siden av bygningen og de øverste etasjene. Rørene fikk tre treff og alle rørene ble skadd. To bombefly gikk tapt under operasjonen pga motorhavari og 20 menn ble meldt savnet. Totalt 22 sivile ble drept i angrepet. Grunnen til at det var så vanskelig å treffe fabrikken, var at den lå i en dal og flyene måtte fly raskt over for og ikke bli skutt ned og det var dårlig sikt. De måtte slippe bombene litt før juvet.
Det ble ikke veldig mye skader, men nok skader til at tyskerne flyttet hele anlegget til Tyskland. De hadde ikke nok elektrisk kraft for å gjenoppta full produksjon.
Operasjonen var vellykket.
6. operasjon - Senking av hydro fergen
Hydro fergen Sabotørene Toget som fraktet tungtvann
De som var med: Knut Haukelid Rolf Sørlie Knut Lier Hansen Britene fikk på slutten av 1943 vite at tyskerne skulle demontere tungtvannsanlegget og flytte det til Tyskland. Da fikk de også vite at de ikke skulle bruke tungtvannet til atombombe, men til atomenergi. Men britene ville allikevel at resten av tungtvannet skulle bli ødelagt. Tungtvannet skulle bli fraktet med tog og båt til Tyskland.Før toget med tungtvannet ble fraktet ombord i fergen, ble fergen kontrollert, og det ble innkalt to ekstra militærstyrker. Jernbanelinja ble voktet av vakter med maskingevær, flere speiderfly fløy over området, tropper dekket ferga med maskinpistoler, og det var veldig mange gestapofolk* som var med til fergen. *Gestapo var det hemmelige statspolitiet i Tyskland i krigen. Men tyskerne hadde glemt vakthold på selve ferga. En agent fra Gunnerside gruppen hadde ansvaret for operasjonen. De diskuterte hvilke steder det var lettest å sabotere transporten på. De kom fram til at den mest effektive måten var å senke ferja der vannet var dypest i Tinnsjøen.Natt til 20. februar 1943, gikk tre av sabotørene ned i salongen på den nesten ubevoktede ferjen. De sa at de var flykninger og at de skulle gjemme seg under dekk. Mens en holdt vakt og oppholdt en vaktmann med snakking, monterte de to andre en bombe med høyeksplosivt sprengstoff under dørken*. Bomben veide 8 eller 9 kilo, og den var tidsinnstilt. Etter at de hadde plassert sprengstoffet gikk de av ferga og sa at de skulle hente noe de hadde glemt. *Dørk er gulvet i lasterommet på et skip eller andre rom ombord. Neste dag fraktet ferjen 53 passasjerer, noen tank- og godsvogner og to vogner med 14 tonn elektrolytt, som tilsvarte ca 600kg med tungtvann. *En elektrolytt er et stoff som kan løses opp i vann og gi en løsning som er strømførende.Mitt ute på det dypeste i Tinnsjøen (440 meter), gikk bomben av og lagde et stort hull i baugen. Ferga sank i løpet av noen minutter. 14 nordmenn og 4 tyskere druknet. 26 av passasjerene ble reddet i land; 14 nordmenn og 4 tyskere. 14 av de som døde var sivile.Lasten med 39 fat tungtvann sank, men fire halvfulle fat kom opp igjen. Sabotasjen stanset det meste av transporten av tungtvann til Tyskland. Det gikk to mindre transporter i mars 1943. Det demonterte tungtvannsapparatet ble sendt til Tyskland 1944. De tyske planene ble ikke stoppet, men tyskerne fikk ikke produsert så mye tungtvann. Sabotasjen stoppet det meste. Det gjorde det slik at de ikke fikk lage en atomreaktor eller atombombe før krigens slutt.Senere viste det seg at tyskerne ikke hadde kommet så langt i forskingen på atombomben som mange trodde. Folk tror derfor at det var alt for mange sivile som ble drept og at aksjonen var unødvendig. Dersom sprengningen av fergen hadde vært mislykket, ville det ha blitt en 7. operasjon. Den gikk ut på å senke ferjen som skulle frakte tungtvannet over til Tyskland.
Filmer som har blitt laget om tungtvannsaksjonen:
Det har blitt laget to filmer om tungtvannsaksjonen:
Kampen om tungtvannet fra 1948. Dette er den norske versjonen.
The Heroes of Telemark fra 1965. Dette er den engelske versjonen.
I den norske versjonen er det to personer som spiller seg selv.
Viktige personer som var med på aksjonene:
Einar skinnarland
Denne medaljen fikk einar skinnerland som takk for sin innsats under krigen i Norge.
Han var oppvokst og bodde nær Vemork kraftstasjon før og under krigen. Derfor kunne han skaffe informasjon til aksjonen. Han var med på aksjonen og viste stor innsats, dette fikk han mye skryt for etter krigen. I 1965 flyttet han til Toronto i canada og var med på å bygge noen av verdens største damanlegg.
Joachim Rønneberg
Rønneberg er født i Ålesund 30 august 1919. Under andre verdenskrig var han medlem av Kompani Linge. Hana var leder for aksjonen SWALLOW/GUNNERSIDE. Mot slutten av krigen ledet han Fieldfare i Tafjordfjellene. De skulle angripe tyske forsyningslinjer ved Romsdalen. Etter krigen jobbet han i NRK som program sekretær. Han har gjort mye for Norge har fått krigskorset. Nå lever han i beste velgående.
Gunnar syverstad
Født 6 februar 1910 i horten. Han var laboratorieassistent på vemork anlegget, han ga motstandsstyrken informasjon om tyskernes planer. I februar 1944 måtte han flykte til england hvor han ble medlem av Kompani Linge. Han ble samme år sluppet ned i fallskjerm over hardangervidda. 11 mars i 1945 var han med i en aksjon hvor han og noen andre tok en politi mann i rauland til fange. Han var en kjent nazist som hadde irritert folk lenge. Han døde 11 mars i 1945 på rauland.
Vi har valgt å skrive om tungtvannsaksjonen fordi det er et interessant tema som betydde veldig mye for krigens utvikling, og vi vil lære mer om det ! =)
De nålevende sabotørene (trolig nålevende bildet er tatt i 2007)
Bak fra venstre: Knut Lier Hansen, Arne Kjelstrup, Rolf Sørlie og Hans Storhaug.
Foran fra venstre: Joachim Rønneberg, Fredrik Kayser, Birger Strømsheim og Claus Helberg.
Gruppemedlemmer:
Ingrid
Håkon
Innhold:
Tungtvannsaksjonen
Hva er tungtvann?
Vemork kraftstasjon
Okkupasjonen av Vemork kraftstasjon
- operasjon – The constant Einar
- operasjon – GROUSE
- operasjon – FRESHMAN
- operasjon – GUNNERSIDE
5. operasjon – Bombingen av Vemork6. operasjon - Senking av hydro fergen
Tungtvannsaksjonen
Tungtvannsaksjonen på Vemork ved Rjukan (som også kalles Vemork-aksjonen) er den mest berømte sabotasjeaksjonen i Norge. Grunnen til sprengningen av tungvannsanlegget var at mange fryktet at Hitler kunne ha lagd en atombombe av tungtvannet. Det kunne endevendt hele krigen, og Tyskland kunne kanskje ha vunnet. Vitenskapsmenn, ikke bare på tysklands side, visste at de kunne bruke tungvann til å lage atombombe med.
Tyskland fant ut hvordan de skulle produsere tungtvann, og det gjorde de på Norsk Hydros anlegg, som var det eneste anlegget som var i stand til å produsere tungtvann på den tiden. Det var veldig vanskelig å sprenge tungtvannsanlegget fordi det lå i kjelleren, og bygningen hadde 6 etasjer. Derfor bestemte Norge seg for å sende en liten gruppe kommandosoldater, og en gruppe Linge-karer for å forbrede operasjonen. De ble sluppet ned i fallskjerm på fjellvidda like ved Rukjan og
Hva er tungtvann?
Tungtvann er vann som har blitt sortert. Det man gjør er at man sorterer ut H1 og H2 ut av vannet slik at man bare har igjen H3. H1 er et hydrogenatom som bare har et proton i kjernen. H2 er et annet hydrogenatom som har et proton og et nøytron i kjernen. Derfor veier kjernen til H2 dobbelt så mye som kjernen til H1. H3 har et proton og to nøytroner i kjernen, det veier tredobbelt så mye som H1 og dobbelt så mye som H2. Frysepunktet til tungtvann er 3,81 °C, og kokepunktet er på 101,42 °C. Tungtvann er en luktfri og smakløs væske. Tungtvann kalles derfor H32O. Det tyskerne gjorde på Rjukan var og sortere ut H1 og H2 fra vanlig vann.
På bildet blir det flere og flere nøytronen. Hvert nøytron treffer en ny kjerne, og det blir flere og flere kjerner. Det er sånn en atombombe sprenger.
Tungtvannet
Vemork kraftstasjon
Vemork ble i 1991 regnet som verdens største kraftstasjon. Bygningsprosessen varte fra 1907 – 1911. Kraftstasjonen skulle levere energi til Norsk Hydros fabrikkanlegg på Rjukan, som skulle produsere kunstgjødsel. På den tiden hadde ikke overføring av elektrisk kraft kommet så veldig langt, så hvis man skulle overføre strøm over en lang distanse, mistet man kraft på ca 20%. Fabrikken ble derfor lagt ganske nærme kraftanlegget. Fra Vemork gikk det seks store ledninger til Rjukan som lå 5 km lenger nede i dalen. Grunnen til at kraftverket ble bygget i en dalsprekk var fordi da var en foss med et fossefall på 104 meter (Rjukanfossen), og de produserte masse energi ved bruk av fossefallet.
På fabrikken jobbet det 7 ingeniører, 8 oppsynsmenn og 600 arbeidere. Vemork kraftstasjon produserte nesten 1/3 av Norges samlede strømproduksjon.
Grunnen til at tyskerne valgte dette anlegget var først og fremst det eneste anlegget i Europa som kunne produsere masse tungtvann, men også fordi det var vanskelig for fienden å bombe det.
Vemork kraftstasjon og Rjukanfossen
Norsk Hydros fabrikkanlegg
Ruten sabotørene gikk for å komme til Rjukan.
Okkupasjonen av Vemork kraftstasjon
Da tyskerne okkuperte Norge, overtok de Vemork kraftstasjon og begynte de å produsere tungtvann. Tungtvannet ble sendt til Tyskland, for det var der de skulle lage atombomber. Hitler hadde trusler mot England om et hemmelig våpen. Det var da England skjønte hva tungtvannet skulle brukes til.
London la planer om en sabotasjeaksjon mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan. Gjennom norske kontakter som jobbet på fabrikken, fikk London fotografier og skisser av fabrikken. De fikk også informasjon om frakten av tungtvannet.
Det første forsøket om å sprenge fabrikken gikk ikke som planlagt. To fly som ble sendt fra England endte opp på Sørlandet på grunn av tåke. De som var ombord ble enten skutt eller drept. De skulle egentlig møte en gruppe nordmenn på Hardangervidda. Etter Dette ble det planlagt en ny sabotasjeaksjon som skulle bli gjennomført av nordmenn som hadde blitt spesialutdannet i England.
Tungtvannsaksjonen
Sprengningen av tungtvannsfabrikken besto av seks operasjoner:
1. operasjon – The constant Einar
De som var med:Sersjant Einar Skinnarland
Einar Skinnarland ble 28. mars 1942 sluppet ned i fallskjerm over Hardangervidda for å skaffe opplysninger om tungtvannsfabrikken på Rjukan. Einar og broren hans hadde bodd bare noen kilometer fra tungtvannsfabrikken nesten hele livet. Broren og noen av vennene hans hadde viktige jobber på fabrikken. Einar var utdannet ingeniør, en veldig god skiløper og skytter. Etter Einar fant ut at tungtvannsfabrikken sendte tungtvann til Tyskland, meldte han fra til britene via en radiostasjon. Da bestemte britene seg for å starte en sabotasjeaksjon mot anlegget. Etter dette dro han opp i fjellet igjen og ventet på neste gruppe, som var gruppen GROUSE.
2. operasjon – GROUSE
De som var med:
Fenrik Jens Poulsson (leder)
Sersjant Arne Kjeldsrup (nestkommanderende)
Fenrik Knut Kjeldsrup (radiotelegrafist)
Sersjant Knut Helleberg
Fortroppen ble kalt GROUSE og de ble sluppet ned i fallskjerm på Hardangervidda 18. oktober 1942. Da de fant ut hvor de var etter at de hadde hoppet, viste det seg at de hadde landet 160 kilometer fra operasjonsområde deres. Containerne med alt utstyret deres var spredt og de brukte to dager for å finne alt. De hadde med seg ski, klær, støvler, gamasjer, våpen, proviant og en radio slik at de kunne kommunisere med England. Deretter dro de mot operasjonsområde hvor de ble møtt av Einar Skinneland som hadde kommet seg opp til fjellet igjen. Disse fem skulle ta imot og veilede gruppen FRESHMAN. FRESHMAN besto av 34 kommandosoldater som skulle bli sluppet ned fra et glidefly over Hardangervidda.
3. operasjon - FRESHMAN
De som var med:
34 kommandosoldater
Flymannskaper
Det var de som skulle utføre selve sprengningen av fabrikken. De skulle komme i to glidefly. Det ene flyet styrtet i et fjell på Vestlandet. De som ikke døde momentant ble tatt av tyskerne, og det ble enten skutt, kvalt eller forgiftet. Det andre flyet nådde landingsmålet, men de oppfattet ikke signalene fra bakken, så det kjørte hjemover igjen. På veien hjem begynte motoren å ise. Tauet til glideflyet røyk, og flyet styrtet i havet.
GROUSE gruppen skjønte at flyene ikke hadde klart å komme fram, og de måtte overleve i vinterkulden. Den eneste kommunikasjonen de hadde med omverdenen var med SOE i London. Da flyet som styrtet ble ransaket, fant de et kart hvor Vemork var merket av. En tysk soldat dro til Vemork å fortalte om situasjonen. Tyskerne finkjemmet området rundt fabrikken, men de fant ikke ingen av de norske sabotørene. GROUSE gruppen måtte nå overleve i vinterkulden, og for å overleve måtte de skyte reinsdyr og spise alt fra kjøtt til hjerne.
Et Horsa glidefly. Cockpit Lasterom
4. operasjon "Gunnerside"
"De som var med:
· Leder: Joakim Rønneberg
· Nestkommanderende: Fenrik Knut Haukelid
· Sersjant Fredrik Kayser
· Sersjant Birger Strømsheim
· Fenrik Kasper Idland
· Sersjant Hans Storhaug
I januar 1943 fikk sabotørene beskjed om at sabotasjen var planlagt. Sabotasjen gikk ut på å angripe selve tungtvannsanlegget og sprenge tungtvannscellene. I London hadde de lært å skyte, nærkamp og å holde ut tortur. De hadde studert en komplisert modell av Vemork, kjente alle sabotørene området veldig godt. Alle var klar over faren, og konsekvensene hvis operasjonen mislykkes. Alle hadde en giftpille klar hvis de skulle bli tatt. Sabotørene var godt trent og var klare for oppdraget.
Sabotørene dro fra vidda 27. Februar 1943. De fulgte en skiløype ned til hovedveien, og fant frem til vemork. Sabotørene måtte klippe seg igjennom sperringen til vemork 500 m. fra stasjonen. Da delte de seg i to grupper. Den ene gruppen skulle bli igjen utenfor og holde vakt, mens den andre skulle komme seg inn via en fjellgang for kabler.
Da de kom hadde de problemer med å komme seg inn i fabrikken fordi den døra de hadde planlagt å gå inn i var låst. De delte seg og så etter en annen inngang. To av dem fant en vei inn i kabelsjakten, klatret inn der og kom seg inn i fabrikken.
I løpet av noen få minutter hadde de fått plassert sprengladningen. De brukte 30 sekunder i stedet for 2 minutter. De tente to 30 sekunders lunter og løp mot hovedinngangen. De la igjen et britisk gevær som merke for at operasjonen var utført av de allierte. Rett etter de hadde løpt ut, smalt det. Vaktene trodde det var et vanlig smell på grunn av elektrolyse*, så de reagerte ikke før alarmen gikk, og da var sabotørene alerede langt oppe i fjellet igjen. De sendte et telegram til London om at operasjonen var vellykket. Gruppen delte seg og sprengningsgruppen rømte til Sverige og ble fraktet til London, mens de andre spredte seg innover Hardangervidda. Tusenvis av tyske soldater og søkefly ble satt inn for å finne sabotørene, men de fant dem aldri.
Eksplosjonen ødela 500 liter tungtvann som var et forbruk på 3 måneder, men det ødela ikke for produksjonen.
*Elektrolyse er en metode for å skille molekyler eller gjøre om salter til grunnstoffene de består av, ved å sende elektrisk strøm gjennom dem.
5. operasjon (Bombingen av Vemork)
De som var med:
de allierte.
Etter ca 3 måneder var produksjonen på Vemork i full gang igjen. På den tiden hadde amerikanerne kommet med i krigen, og de mente det var veldig viktig å få stoppet produksjonen. Så de bestemte seg for å sprenge fabrikken helt.
16. november kom det over 300 bombefly fra basene i East Anglia. Da de kom til Vemork slapp de 711 bomber. Det var masse tåke, dårlig sikt og kondens striper, som førte til at noen fly måtte lete for å finne målet. Det var totalt 18 bomber som traff Vemork anlegget, og fire fulle treff som ødela taket og to generatorer. Det var to fulle treff på hydrogenfabrikken som ødela siden av bygningen og de øverste etasjene. Rørene fikk tre treff og alle rørene ble skadd. To bombefly gikk tapt under operasjonen pga motorhavari og 20 menn ble meldt savnet. Totalt 22 sivile ble drept i angrepet. Grunnen til at det var så vanskelig å treffe fabrikken, var at den lå i en dal og flyene måtte fly raskt over for og ikke bli skutt ned og det var dårlig sikt. De måtte slippe bombene litt før juvet.
Det ble ikke veldig mye skader, men nok skader til at tyskerne flyttet hele anlegget til Tyskland. De hadde ikke nok elektrisk kraft for å gjenoppta full produksjon.
Operasjonen var vellykket.
6. operasjon - Senking av hydro fergen
Hydro fergen Sabotørene Toget som fraktet tungtvann
De som var med:Knut Haukelid
Rolf Sørlie
Knut Lier Hansen
Britene fikk på slutten av 1943 vite at tyskerne skulle demontere tungtvannsanlegget og flytte det til Tyskland. Da fikk de også vite at de ikke skulle bruke tungtvannet til atombombe, men til atomenergi. Men britene ville allikevel at resten av tungtvannet skulle bli ødelagt.
Tungtvannet skulle bli fraktet med tog og båt til Tyskland. Før toget med tungtvannet ble fraktet ombord i fergen, ble fergen kontrollert, og det ble innkalt to ekstra militærstyrker. Jernbanelinja ble voktet av vakter med maskingevær, flere speiderfly fløy over området, tropper dekket ferga med maskinpistoler, og det var veldig mange gestapofolk* som var med til fergen. *Gestapo var det hemmelige statspolitiet i Tyskland i krigen. Men tyskerne hadde glemt vakthold på selve ferga.
En agent fra Gunnerside gruppen hadde ansvaret for operasjonen. De diskuterte hvilke steder det var lettest å sabotere transporten på. De kom fram til at den mest effektive måten var å senke ferja der vannet var dypest i Tinnsjøen. Natt til 20. februar 1943, gikk tre av sabotørene ned i salongen på den nesten ubevoktede ferjen. De sa at de var flykninger og at de skulle gjemme seg under dekk. Mens en holdt vakt og oppholdt en vaktmann med snakking, monterte de to andre en bombe med høyeksplosivt sprengstoff under dørken*. Bomben veide 8 eller 9 kilo, og den var tidsinnstilt. Etter at de hadde plassert sprengstoffet gikk de av ferga og sa at de skulle hente noe de hadde glemt. *Dørk er gulvet i lasterommet på et skip eller andre rom ombord.
Neste dag fraktet ferjen 53 passasjerer, noen tank- og godsvogner og to vogner med 14 tonn elektrolytt, som tilsvarte ca 600kg med tungtvann. *En elektrolytt er et stoff som kan løses opp i vann og gi en løsning som er strømførende.Mitt ute på det dypeste i Tinnsjøen (440 meter), gikk bomben av og lagde et stort hull i baugen. Ferga sank i løpet av noen minutter. 14 nordmenn og 4 tyskere druknet. 26 av passasjerene ble reddet i land; 14 nordmenn og 4 tyskere. 14 av de som døde var sivile.Lasten med 39 fat tungtvann sank, men fire halvfulle fat kom opp igjen. Sabotasjen stanset det meste av transporten av tungtvann til Tyskland. Det gikk to mindre transporter i mars 1943. Det demonterte tungtvannsapparatet ble sendt til Tyskland 1944.
De tyske planene ble ikke stoppet, men tyskerne fikk ikke produsert så mye tungtvann. Sabotasjen stoppet det meste. Det gjorde det slik at de ikke fikk lage en atomreaktor eller atombombe før krigens slutt. Senere viste det seg at tyskerne ikke hadde kommet så langt i forskingen på atombomben som mange trodde. Folk tror derfor at det var alt for mange sivile som ble drept og at aksjonen var unødvendig. Dersom sprengningen av fergen hadde vært mislykket, ville det ha blitt en 7. operasjon. Den gikk ut på å senke ferjen som skulle frakte tungtvannet over til Tyskland.
Filmer som har blitt laget om tungtvannsaksjonen:
Det har blitt laget to filmer om tungtvannsaksjonen:
Kampen om tungtvannet fra 1948. Dette er den norske versjonen.
The Heroes of Telemark fra 1965. Dette er den engelske versjonen.
I den norske versjonen er det to personer som spiller seg selv.
Viktige personer som var med på aksjonene:
Einar skinnarland
Han var oppvokst og bodde nær Vemork kraftstasjon før og under krigen. Derfor kunne han skaffe informasjon til aksjonen. Han var med på aksjonen og viste stor innsats, dette fikk han mye skryt for etter krigen. I 1965 flyttet han til Toronto i canada og var med på å bygge noen av verdens største damanlegg.
Joachim Rønneberg
Rønneberg er født i Ålesund 30 august 1919. Under andre verdenskrig var han medlem av Kompani Linge. Hana var leder for aksjonen SWALLOW/GUNNERSIDE. Mot slutten av krigen ledet han Fieldfare i Tafjordfjellene. De skulle angripe tyske forsyningslinjer ved Romsdalen. Etter krigen jobbet han i NRK som program sekretær. Han har gjort mye for Norge har fått krigskorset. Nå lever han i beste velgående.
Gunnar syverstad
Født 6 februar 1910 i horten. Han var laboratorieassistent på vemork anlegget, han ga motstandsstyrken informasjon om tyskernes planer. I februar 1944 måtte han flykte til england hvor han ble medlem av Kompani Linge. Han ble samme år sluppet ned i fallskjerm over hardangervidda. 11 mars i 1945 var han med i en aksjon hvor han og noen andre tok en politi mann i rauland til fange. Han var en kjent nazist som hadde irritert folk lenge. Han døde 11 mars i 1945 på rauland.
Kilder:
http://www.angelfire.com/co2/Aragon/rjukan.html
http://74.125.77.132/search?q=cache:BtVD3L0ZC9AJ:www.visitvemork.com/dnn/LinkClick.aspx%3Flink%3Dkunnskapsbase%252FOm%2BHydro%252C%2BRjukan%2Bog%2BVemork.DOC%26tabid%3D108%26mid%3D437+vemork+kraftstasjon&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no
http://www.adressa.no/multimedia/archive/00988/Vemork-1_988629a.jpg
http://www.hydro.com/no/Om-Hydro/Var-historie/1929---1945/1943-Bomberegn-og-bestilt-sabotasje/
http://www.aft.hist.no/iaf/fag/fo060f/Fordypning/Tungtvannsaksjonen.pdf
http://www.daria.no/skole/?tekst=1314
Aksjon Vemork – Vinterkrig på Hardangervidda av J.A.Poulsson
Bilder:
http://www.angelfire.com/co2/Aragon/rjukan.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mosvatn.PNG
http://www.kraftnytt.no/filesystem/2006/01/hydro_anleggene_pa_rjukan_ble_bombet_hosten_1943_1606.jpg
http://www.nrk.no/contentfile/file/1.3118188!img3118171.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/43/PresMedalFreedom.jpg/100px-PresMedalFreedom.jpghttp://www.pbs.org/wgbh/nova/hydro/images/vemo-ronneberg.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/03/AirspeedHorsaCockpitInternal.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/8/88/AirspeedHorsaCabinInterior.jpg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/00/Airspeed_Horsa.jpg
http://www.nrk.no/contentfile/file/1.3118188!img3118171.jpg
http://www.damninteresting.com/?p=848
http://www.destination.setesdalnett.com/midten.htm
http://www.simplesite.com/picture.aspx?id=20269788
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/1/11/DF_Hydro_at_M%C3%A6l.jpeg